V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter …
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg 3 - studieforberedende
… skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur¹ å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse
… Muntlige tekster Målfar opplæringen er at eleven skal kunne problematisere norskfaglige emner i framføringer og diskusjoner sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program analysere …
Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.
Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk
I. Kristendomskunnskap (med morallære). › II. Norsk.
5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER
Kapittel 2: › Mål og hovedmomenter
… det faglige arbeid Delmål Elevene skal 6a kjenne til aktuelle massemedier og kunne finne fram til aktuell informasjon 6b velge ut og bruke relevant informasjon …
Norsk. › I. De skriftlige opgaver.
Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng kan behandles f. eks. ved
når dei får stø seg til arbeidsboka,
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… gjennomføre sitt arbeid med faget kunne vurdere sitt arbeid og kommentere medelevers arbeid med faget på en konstruktiv måte ha kunnskap om ulike arbeidsmåter og …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.
2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lie, Kielland,
Samfunnsfag › I. Nordens historie
Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:
NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse
… I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av …
8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750
V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.
Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, …
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk
SIDEMÅLET
- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det …
Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgave på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka,
111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,
Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket og dei verkemidla språket har, og gjere …
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.
V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.
(Døme: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.)
5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Det gir mulighet for å koordinere (eventuelt integrere) samfunnskunnskap og nyere historie, hvis ikke samordningen med samfunnskunnskap som linjefag gjør det nødvendig å lese samfunnskunnskap
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.
NORSK › MÅL
… enkle ord med konkret innhold, så de lett kan anskueliggjøres, og barna må helt fra begynnelsen vennes til å oppfatte innholdet av det de leser.
V. Historie. › 111. Rettleiing.
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering
- å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.
Del 4 Fagplaner for valgfag › C. Studieteknikk 10
… 3 ARBEIDSSTOFF Oppgaver og aktiviteter må velges med tanke på at de best mulig skal utvikle lese- og lytte/ forståelse og språklige egenferdigheter hos elevene.
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.
C. Norsk utenrikspolitikk
I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller,