Læreplanatlas

Bjørnstjerne Bjørnson person, forfatter (1832–1910)

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev. Wikipedia · CC BY-SA 4.0 · via Kulturbase

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit.

Norsks. 56 NB

I. Literaturlæsning.

4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland.

Norsks. 55 NB

I. Literaturlæsning.

3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson.

Norsks. 55 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

40 Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. …

Historie
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

Histories. 36 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen.

Historiei planen: Soge
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

I. Litteraturpensum.

… 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. To av verka skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid. Elles er valet fritt. Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka …

Norsk1959 s. 28 NB
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I de Dager, Hamsun: Markens Grøde, Bojer: Den siste Viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen. Det kan ofte være elevenes miljø …

NorskPlan 1 · 8. skoleårs. 69 NB
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)
«Bjørnson,»

I. Litteraturpensum

Poesien skal vere: 1-2 Edda-dikt i omsetjing, 2-3 folkeviser, dikt av Wergeland, Weihaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid.

Norskskann 36 Kilde
«eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen,»
Norskskann 35 Kilde
1964Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964)

II. Litteraturhistorie. › 2. klasse

En del norsklærere har med godt resultat foretatt en grundigere gjennomgåelse av Bjørn- son og/eller Ibsen, Garborg og/eller Vinje i 2.

Norsks. 13 NB
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE UTVALG AV SANGER › 4.-6. klassetrinn

F C-F 2 B. Bjørnson. F. A. Reissiger. Ess b-Ess 2 B.

Musikks. 251 NB

VEILEDENDE UTVALG AV SANGER › 4.-6. klassetrinn

… sumarnatta. A. L. Lygre. G. Tveitt. Norge, mitt Norge. Th. Gaspari. A. Paulsen. Jeg lagde mitt øre til kildens bredd - J. S. Welhaven. H. Kjerulf. Undrer meg på. B. Bjørnson. H. Kjerulf. Syng kun i din ungdoms vår. J. D. Behrens. Fr. Sikher. Om kvelden når det mørkner. A. Øverland. folketone fra Nordfjord Kunnskap skal styra.* A. O. Vinje. …

Musikks. 252 NB

VEILEDENDE UTVALG AV SANGER › 1.-3. klassetrinn

Så synger vi på vår tur. B. Bjørnson.

Musikks. 250 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE UTVAL AV SONGAR

Berulfsen D Så synger vi på vår tur B. Bjørnson Wehrli C Vi vandrer med freidig mot H.

Musikk

VEILEDENDE UTVALG AV SANGER › 4.-6. klassetrinn

Steenberg F C-D 2 C-D 2 a-D 2 C-D 2 Der ligger et land * B. Bjørnson R. Nordraak B b-F 2

Musikk

RETTLEIANDE UTVAL AV SONGAR

folketone d F a-C 2 C-F 2 Den norske sjømann* B. Bjørnson F. A. Reissiger Nå takk for alt* B.

Musikks. 232 NB
Alle 7 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.

Norsks. 17 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Møte fantastisk litteratur av nyare dato, til dømes av Tove Janson og Roald Dahl, og bli oppmuntra til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C.

Norsks. 120 NB
Særskilte planer

Egne bøker 1 trykk

  1. 1909
Tekster i andres lesebøker · 354 trykk
  1. 1854
  2. 1860
  3. 1861
  4. 1863
  5. 1865
  6. 1867
  7. 1868
  8. 1869
  9. 1870
  10. 1874
  11. 1875
  12. 1876
  13. 1877
  14. 1878
  15. 1879
  16. 1880
  17. 1881
  18. 1882
  19. 1884
  20. 1885
  21. 1886
  22. 1887
  23. 1889
  24. 1890
  25. 1892
  26. 1893
  27. 1894
  28. 1895
  29. 1896
  30. 1897
  31. 1899
  32. 1900
  33. 1901
  34. 1902
  35. 1903
  36. 1904
  37. 1906
  38. 1908
  39. 1909
  40. 1910
  41. 1911
  42. 1915
  43. 1919
  44. 1920
  45. 1921
  46. 1922
  47. 1923
  48. 1924
  49. 1925
  50. 1926
  51. 1927
  52. 1928
  53. 1929
  54. 1930
  55. 1931
  56. 1932
  57. 1933
  58. 1934
  59. 1935
  60. 1939
  61. 1940
  62. 1941
  63. 1946
  64. 1947
  65. 1948
  66. 1949
  67. 1950
  68. 1951
  69. 1952
  70. 1953
  71. 1954
  72. 1955
  73. 1956
  74. 1957
  75. 1958
  76. 1959
  77. 1960
  78. 1961
  79. 1962
  80. 1963
  81. 1964
  82. 1965
  83. 1966
  84. 1969
  85. 1970
  86. 1974
  87. 1983
  88. 1984
  89. 1985
  90. 1986
  91. 1987
  92. 1988
  93. 1989
  94. 1990
  95. 1991
  96. 1992
  97. 1993
  98. 1996
  99. 1997
  100. 1998
  101. 1999
  102. 2001
  103. 2002

Verk i lesebøkene 254 tekster

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Henrik Wergeland (T 1845), I. S. Welhaven ( 1873), Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 174
  2. Vis omtaler
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1872 s. 166 · 1874 s. 166 · 1877 s. 166
  3. Vis omtaler
    • «størst Namn hev Ditktararne Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» s. 234
    • «Forteljingarne hans Bjørnson og Bilæti hans Tidemand og Spilet hans Ole Bull hev opnat Augur og Hjartur paa Byfolket» s. 234
  4. Vis omtaler
    • «I vore dage er digterne Bjørnstjerne Bjørnson og HenrikIbsen blevne bekjendte langt udenfor Norges grænser.» s. 117
  5. Vis omtaler
    • «Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Andreas Munch, Jørgen Moe, Peter Asbjørnsen, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.» s. 94
  6. Vis omtaler
    • «Bjøarnstjerne Bjørnson» s. 50
    • «Bjørnstjerne Bjørnson» s. 59
    • «Norge, som vore digtere Bjørnstjerne Bjornson (f. i Kvikne i Østerdalen 1832) og Henrik Ibsen (f. i Skien 1828).» s. 64
  7. Vis omtaler
    • «Som idigtere har især udmerket sig Henrik Wergeland. J. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» s. 165
  8. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson» s. 89
  9. Vis omtaler
    • «digterne Welhaven [f 1873], Bjørnson og Ibsen» s. 166
  10. Vis omtaler

    Viser 5 av 13 omtaler.

  11. Vis omtaler

    Viser 6 av 19 omtaler.

    • «sang (af Bjørnson, med musik af Edv. Grieg)» 1892 s. 23
    • «¹ Bjørnsons og Ibsens digterverker.» 1892 s. 25
    • «Bjørnstjerne Bjørnson er født 1832 i Kvikne i Østerdalen, hvor hans far var prest.» 1892 s. 25
    • «Bjørnstjerne Bjørnson er født 1882 i Kvikne i Østerdalen,» 1896 s. 25
    • «Bjørnstjerne Bjørnson er født 1882 i Kvikne i Østerdalen,» 1896 s. 25
    • «Bjørnsons tidligere digtninger,» 1896 s. 25
  12. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832);» s. 121
    • «Bjørnstjerne Bjørnson» s. 121
  13. Vis omtaler
    • «Henrik Ibsen (fedt 1828) i sine historiske skuespil og Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832) i sine bondefortællinger og historiske skuespil» s. 165
    • «Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832) i sine bondefortællinger og historiske skuespil.» s. 165
  14. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832) i sine bondefortællinger og historiske skuespil.» s. 277
  15. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» 1896 s. 81
    • «Millom dei var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» 1896 s. 81 · 1900 s. 82
  16. Vis omtaler
    • «mtidig med Vinje fremstod Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som bannerførere for en ny literatur» s. 48
    • «Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som bannerførere for en ny literatur» s. 48
  17. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832) i sine bondefortællinger og historiske skuespill» s. 335
  18. Vis omtaler
    • «med Ibsen og Bjørnson i spidsen,» 1900 s. 120 · 1902 s. 121
    • «Norges nyere literatur og digtere, med Ibsen og Bjørnson i spidsen, er vel kjendt i Europa» 1900 s. 120
    • «digteren Bjørnstjerne Bjørnson virksom del i tale og skrift.» 1900 s. 127
    • «I disse politiske stridigheder tog digteren Bjørnstjerne Bjørnson virksom dél i tale og skrift.» 1902 s. 128
  19. Vis omtaler
    • «Millom dei var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 82
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» s. 82
  20. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «i 1870, fik en anden stor digter, Bjørnson, den vakre tanke at ogsaa alle barn skulde være med i festen, hver med sit flag.» s. 147
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 157
    • «Fra den stund blev Bjørnson den folkekjære hjemmets digter» s. 157
  21. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» s. 86
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 86
  22. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson,» s. 133
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Bjørnson» s. 92
    • «Bj. Bjørnson.» s. 96
    • «digterne Welhaven (t 1873), Bjørnson og Ibsen (f 1908)» s. 92
  24. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «Bjørnstjerne Bjørnson.» s. 1
    • «Bjørnson» s. 210
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.» s. 224
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Bjørnstjerne Bjørnson er født i Kvikne (1832), men vokste op i Romsdalen» s. 136
    • «Da han blev student og holdt sig i Kristiania, ivret han for at teatrene skulde bli norskere.» s. 136
    • «De bonde-fortællinger han siden gav ut, gik i samme retning.» s. 137
  26. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson» s. 96
  27. Vis omtaler
    • «I annen Bjerk i storm. Maleri av J. C. Dahl. halvdel av århundret har Ibsen og Bjørnson, Jonas Lic og Alexander Kielland skrevet sine verker.» s. 169
  28. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Bjørnson, Ibsen» s. 126
    • «Ibsen og Bjørnson skrev ildnende dikt» s. 132
    • «Bjørnstjerne Bjørnson var hele livet en ivrig norskhetsmann.» s. 135
  29. Norges historie 1934 13 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 13 omtaler.

    • «(Bjørnstjerne Bjørnson: Bergljot).» s. 43
    • «Bjørnson og Ibsen skreiv flere dikt om at Norge og Sverige skulle sende soldater til å hjelpe danskene» s. 131
    • «Bjørnson og Ibsen skreiv flere dikt» s. 131