Verdenshistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen. | Samfunnsfag | s. 7 NB |
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien. | Historie | s. 16 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | «I forbindelse hermed samt med undervisningen i bibel- og kirkehistorie og i jordbeskrivelse gjøres børnene bekjendt med de for verdensudviklingen betydningsfuldeste begivenheder i andre lande.» | Historie | s. 13 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Hovedopgaven her bliver at fremstille den for hele den følgende verdenshistorie bestemmende udvikling, hvorved kristendommen gik over fra jøderne, som stødte den fra sig, til den græsk-romerske hedningeverden, i hvis store kulturcentrer — Antiochia, Efesus, Korint, Rom — den fik slaa rod. | Andre fag | s. 31 NB |
Læreren maa benytte enhver tilknytning til den kundskab i verdenshistorie, han kan gjøre regning paa hos børnene. | Andre fag | s. 32 NB | ||
Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele af lærebogen, som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien | Historie | s. 72 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Klasse I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden. » | Historie | s. 40 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL › 7. klasse. 36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet. | Historie7. klasse. | s. 36 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme» | Historie | s. 84 NB |
I. Mål. Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt. | Historie | 1948 s. 79 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. 89 Tida ikring 1450 til 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som … | Historiei planen: Soge | 1964 s. 89 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende. | Historie | 1959 s. 73 NB |
Arbeidsplan. Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria. | Historie og Samfunnsfag | s. 71 NB | ||
Arbeidsplan. Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og læreboka i nordisk historie frå 1815 til våre dagar. | Historie og Samfunnsfag | s. 74 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål. I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler. | Samfunnsfag | s. 158 NB |
VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.). Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 154 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene» | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB |
Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB | ||
«Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.»✓ | Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 185 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 185 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 211 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til | Historiei planen: Samfunnsfag | |
I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1985 s. 161 NB | ||
MÅL 98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til. | Historie | 1974 s. 98 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | 7.-9. KLASSE … sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett | Samfunnsfag7.-9. KLASSE | 1986 s. 209 NB |
ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie. | Samfunnsfag | 1986 s. 195 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted | Historie | s. 162 NB |
Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget - framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast | Samfunnsfag | 2013 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold og viktige temaer og perioder i norsk og internasjonal historie gjennom arbeid med store spørsmål. | Historie | s. 3 Udir |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – samiske planer 2 sitater
- LK06 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «I tre Aar laa han ude paa Vikingstog, besøgte mange fremmede Lande» s. 17
Vis omtaler
- «vidt omkring» 1852 s. 13
- «den franske Armees Nederlag paa Leipzigs Marker 1813» 1852 s. 51
- «men solgte til Skotland Suderøerne, hvilket Nogle betragte som en af Aarsagerne til den norske Flaades Forfald.» 1858 s. 28
Vis omtaler
- «at han ei mere vilde blande sig i Tydsklands Anliggender.» s. 186
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «i Aaret 1000 Amerika» s. 24
Vis omtaler
Viser 5 av 8 omtaler.
- «Verdenshistorten» 1872 s. 148
- «De levede af Jagt og Fiskeri.» 1874 s. 1
- «Denne Tid kaldes Stenalderen.» 1874 s. 1
- «Den næste Tidsalder kaldes Broncealderen, fordi man da kjendte Brugen af Bronce, en Blanding af Kobber og Tin.» 1874 s. 1
- «de nye frisindede Meninger, som i denne «Oplysningens Tidsalder» gik Europa rundt» 1877 s. 134
Vis omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «krig udbrød i Tyskland i 1618 (tretiaarskrigen»)» 1884 s. 106
- «langt større hær i det tre dage lange slag udenfor Varschau.» 1884 s. 113
- «krigen mod Napoleon» 1884 s. 156
- «den store folkevandring» 1888 s. 7
- «de store krige i Evropa» 1888 s. 165
- «Verdenshistorie.» 1888 s. 169
Vis omtaler
- «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige» s. 3
Vis omtaler
- «13. Syvaarskrigen (1563—1570). Hvad der især bidrog meget til at kue Norges fremgang, var en syvaarig krig, som den danske og svenske konge førte.» s. 50
Vis omtaler
- «Kristian førte tre krige; de to var med Sverige, og i den tredie tog han del i tretiaarskrigen i Tyskland.» s. 61
Vis omtaler
- «Armfelt drog med den finske heren mot Trondheim,» 1896 s. 65
- «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen av Jonas Vellesen.» 1896 s. 93
- «verdens-, kirke- og Norges historie er flettet sammen til et» 1896 s. 93
- «dei kalla han trettiaarskrigen» 1900 s. 60
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Røsts lærebog.» 1900 side
- «Men det maa ikke glemmes, at nordmændene først af alle folk i aaben baad og uden kompas seilede over verdenshavet.» 1900 s. 28
- «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Høsfs lærebog (2den udgave).» 1902 side
- «Hvilken svensk konge har havt størst betydning for verdenshistorien?» 1902 s. 138
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kungelig resolution, 0.70.» side
Vis omtaler
- «grækernes krige i Asien og paa Sicilien» s. 28
Vis omtaler
- «Den tyske keiser vilde tvinge protestantene til at gaa over til den katolske kirke. Da blev det ufred, og den varte saa længe, at den» s. 91
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «De store lærde (Kopernikus, Gallilei, Keppler) hadde for lenge siden vist at jorden er en liten planet i verdensrummet og beveger sig omkring solen.» s. 101
- «Engelskmannen Newton hadde opdaget tyngdeloven.» s. 101
- «Og just på Holbergs tid hadde store engelske, franske, hollandske og tyske tenkere drøftet nye tanker om politikk og religion.» s. 101
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.