Læreplanatlas

Verdenshistorie emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.

Samfunnsfags. 7 NB
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.

Histories. 16 NB
Alle 5 sitater
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)
«I forbindelse hermed samt med undervisningen i bibel- og kirkehistorie og i jordbeskrivelse gjøres børnene bekjendt med de for verdensudviklingen betydningsfuldeste begivenheder i andre lande.»
Histories. 13 NB
Alle 3 sitater
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Hovedopgaven her bliver at fremstille den for hele den følgende verdenshistorie bestemmende udvikling, hvorved kristendommen gik over fra jøderne, som stødte den fra sig, til den græsk-romerske hedningeverden, i hvis store kulturcentrer — Antiochia, Efesus, Korint, Rom — den fik slaa rod.

Andre fags. 31 NB

Læreren maa benytte enhver tilknytning til den kundskab i verdenshistorie, han kan gjøre regning paa hos børnene.

Andre fags. 32 NB

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele af lærebogen, som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien

Histories. 72 NB
Alle 9 sitater
1925Middelskolen (1925)
«Klasse I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden. »
Histories. 40 NB
Alle 5 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

Historie7. klasse.s. 36 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme»
Histories. 84 NB

I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Historie1948 s. 79 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

89 Tida ikring 1450 til 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som …

Historiei planen: Soge1964 s. 89 NB
Alle 47 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende.

Historie1959 s. 73 NB

Arbeidsplan.

Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

Historie og Samfunnsfags. 71 NB

Arbeidsplan.

Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og læreboka i nordisk historie frå 1815 til våre dagar.

Historie og Samfunnsfags. 74 NB
Alle 36 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

Samfunnsfags. 158 NB

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 154 NB
Alle 9 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 105 (utledet) NB

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 107 (utledet) NB
«Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.»
✓
Samfunnsfags. 107 (utledet) NB
Alle 11 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

(Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid.

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)s. 185 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan.

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)s. 185 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 211 NB
Alle 16 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

Historiei planen: Samfunnsfag

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Historiei planen: Samfunnsfag1985 s. 161 NB

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

Historie1974 s. 98 NB
Alle 57 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

7.-9. KLASSE

… sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett

Samfunnsfag7.-9. KLASSE1986 s. 209 NB

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie.

Samfunnsfag1986 s. 195 NB
Alle 9 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Histories. 162 NB

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast

Samfunnsfag2013 Kompetansemål Udir
Alle 4 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold og viktige temaer og perioder i norsk og internasjonal historie gjennom arbeid med store spørsmål.

Histories. 3 Udir
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «I tre Aar laa han ude paa Vikingstog, besøgte mange fremmede Lande» s. 17
  2. Vis omtaler
    • «vidt omkring» 1852 s. 13
    • «den franske Armees Nederlag paa Leipzigs Marker 1813» 1852 s. 51
    • «men solgte til Skotland Suderøerne, hvilket Nogle betragte som en af Aarsagerne til den norske Flaades Forfald.» 1858 s. 28
  3. Vis omtaler
    • «at han ei mere vilde blande sig i Tydsklands Anliggender.» s. 186
  4. Vis omtaler
    • «i den vide Verden» s. 176
    • «Den store gotiske Folkeudvandring et Par Hundrede Aar efter Kristus kom vel især fra de gotiske Landskaber, gik, som vi ved, imod Syd, knuste med» s. 275
    • «Anglernes Udvandring fra Slesvig (tilligemed Saksernes fra Nordtyskland) gik for sig omtrent Aar 450.» s. 275
  5. Vis omtaler
    • «i Aaret 1000 Amerika» s. 24
  6. Vis omtaler

    Viser 5 av 8 omtaler.

    • «Verdenshistorten» 1872 s. 148
    • «De levede af Jagt og Fiskeri.» 1874 s. 1
    • «Denne Tid kaldes Stenalderen.» 1874 s. 1
    • «Den næste Tidsalder kaldes Broncealderen, fordi man da kjendte Brugen af Bronce, en Blanding af Kobber og Tin.» 1874 s. 1
    • «de nye frisindede Meninger, som i denne «Oplysningens Tidsalder» gik Europa rundt» 1877 s. 134
  7. Vis omtaler
    • «Øiegwart petersen: Verdenshistorie.» side
    • «Lærebog i Verdenshistoørien» side
  8. Vis omtaler
    • «Sagnene om Menneskenes Tilblivelse og om den store Vandflom optraadte hos Grækerne.» s. 70
    • «Han skrev en almindelig Verdenshistorie, der gik til Aaret 60 f. Kr.» s. 230
    • «Den store Kamp, som nu begyndte mellem Persien og Grækenland, er af den største verdenshistoriske Betydning» s. 251
  9. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «22. Den første puniske Krig 264–241 f. Kr.» s. 105
    • «28. Hannibal og Scipio Africanus den ærldre. Anden puniske Krig 218—201 f. Kr.» s. 114
    • «Paa den femtende Dag, etterat han havde overtaget Kommandoen, havde han i én Times Kamp kuldkastet Alexanders Rige.» s. 149
  10. Vis omtaler
    • «Det var en pest, som fom fra Asien og for herjende hele Europa rundt paa 8 aar.» s. 62
    • «Man havde nylig fundet Amerika og sjøveien til Ostindien, krudtet og bogtrykkerkunsten havde man opfundet, og en renere tro indførtes mange steder.» s. 78
  11. Vis omtaler
    • «nogle ganske faa af de allervigtigste verdenshistoriske begivenheder, institutioner og personer fra middelalderen og den nyere tid» side
    • «lidt kundskab om de allervigtigste begivenheder og personer i verdenshistorien» side
    • «Indien var allerede i oldtiden bekjendt som et skjønt og rigt land» s. 58
  12. Vis omtaler

    Viser 6 av 11 omtaler.

  13. Vis omtaler
    • «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige» s. 3
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «I 1672 angreb Ludvig 14 Holland og fremkaldte derved en almindelig europæisk krig.» s. 125
    • «nordamerikanerne sin frihedskamp» s. 135
    • «freden i Tilsit (1807) mellem Frankrige, Rusland og Preussen» s. 137
  15. Vis omtaler
    • «13. Syvaarskrigen (1563—1570). Hvad der især bidrog meget til at kue Norges fremgang, var en syvaarig krig, som den danske og svenske konge førte.» s. 50
  16. Vis omtaler
    • «Kristian førte tre krige; de to var med Sverige, og i den tredie tog han del i tretiaarskrigen i Tyskland.» s. 61
  17. Vis omtaler
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder «en liden illustreret verdenshistorie for folkeskolen ved Siegw. Petersen, 4de omarbeidede og forøgede udgave ved prof. Gustav Storm.» s. 4
    • ««verdenshistorien»» s. 4
    • «I. Verdenshistorie. II. Norges historie.» side
  18. Vis omtaler
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit:» s. 3
    • «Verdenshistorien beretter om, hvorledes det er gaaet jordens folk ligefra de tider, vi først har noget kjendskab til, og til vor egen tid.» s. 3
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «verdenshistorien beretter om, hvad der er hændt alle disse folk igjennem tiderne» s. 1
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit» s. 2
    • «Verdenshistorien» s. 2
  20. Vis omtaler
    • «Om kulturfolkene derimod lærer ogsaa rerdenshistorien: den beretter om. hvad der er hændt disse folk igjennem tiderne, og viser, hvorledes de er gaaede frem eller» s. 1
    • «Italien havt en digter af verdenshistorisk betydning, Dante.» s. 103
    • «41. Opdagelsesreiser.» s. 200
  21. Vis omtaler
    • «Jeg begrænsede opgaven, saa bogen kun kom til at behandle en del af historien, den del nemlig, som først og fremst har krav paa en» s. III
    • «Nordmændene opdager Amerika.» s. 39
  22. Vis omtaler
    • «Armfelt drog med den finske heren mot Trondheim,» 1896 s. 65
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen av Jonas Vellesen.» 1896 s. 93
    • «verdens-, kirke- og Norges historie er flettet sammen til et» 1896 s. 93
    • «dei kalla han trettiaarskrigen» 1900 s. 60
  23. Vis omtaler
    • «men vind og storm var perserne imod, og de led et forfærdeligt nederlag.» s. 9
    • «Efter perserkrigene naadde Grækenland sin høieste magt.» s. 9
    • «Rom som verdensrige.» s. 16
  24. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «VERDENSHISTORIE» s. I
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit: oldtiden, fra de ældste kjendte tider til henved aar 500 e. Kr.» s. 2
    • «Grækenland var i hele oldtiden delt i mange smaa stater,» s. 19
  25. Vis omtaler
    • «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Røsts lærebog.» 1900 side
    • «Men det maa ikke glemmes, at nordmændene først af alle folk i aaben baad og uden kompas seilede over verdenshavet.» 1900 s. 28
    • «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Høsfs lærebog (2den udgave).» 1902 side
    • «Hvilken svensk konge har havt størst betydning for verdenshistorien?» 1902 s. 138
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Nordmennerne hæyrer til den ger manske folkeætt.» s. 12
    • «dei kalla han trettiaarskrigen» s. 60
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kongelig resolution, 0.70.» side
  27. Vis omtaler
    • «I1 verdenshistorien læser vi, at Gange-Rolvs ætling, Vilhelm robreren, gjorde en navnkundig hærfærd til England (1066);» s. 19
    • «De store korstoq til det hellige land begynder omkr. aar 1100 og ender omkr. aar 1300.» s. 72
    • «En ny tid. Omkring aar 1500 begynder en ny tid i verdenshistorien.» s. 90
  28. Vis omtaler
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kungelig resolution, 0.70.» side
  29. Vis omtaler
    • «Det tør antages, at et ønske især for de skoler, hvor verdenshistorie ikke læses er imødekommet.» s. 2
    • «Vore fædre var raske sjømænd, og flere drog over havet for at vinde ære og gods i fremmede lande.» s. 15
  30. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «og grunnlagt eit kriste rike der;» s. 70
    • «krossferder» s. 70
    • «Dei hadde nyleg funne Amerika og sjøvegen til Austindia.» s. 132
  31. Vis omtaler
    • «grækernes krige i Asien og paa Sicilien» s. 28
  32. Vis omtaler
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder» s. 4
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder «En liten verdenshistorie for folkeskolen» ved Siegw. Petersen.» s. 4
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Ved de germanske folkevandringer» s. 6
    • «Ved de germanske folkevandringer i det ste aarh. e. Kr. blev handelen med romerriket og Vesten avbrutt.» s. 6
    • «ja i hele verdenshistorien.» s. 22
  34. Vis omtaler
    • «Den tyske keiser vilde tvinge protestantene til at gaa over til den katolske kirke. Da blev det ufred, og den varte saa længe, at den» s. 91
  35. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «kronologien for den eldre orientalske histories vedkommende» s. III
    • «verdenshistorisk rolle» s. 13
    • «Xerxes's tog 480—479.» s. 44
  36. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «De store lærde (Kopernikus, Gallilei, Keppler) hadde for lenge siden vist at jorden er en liten planet i verdensrummet og beveger sig omkring solen.» s. 101
    • «Engelskmannen Newton hadde opdaget tyngdeloven.» s. 101
    • «Og just på Holbergs tid hadde store engelske, franske, hollandske og tyske tenkere drøftet nye tanker om politikk og religion.» s. 101
  37. Norges historie 1934 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «De levde nesten som ville dyr, i bergholer eller jordhytter. Redskapen lagde de av flintestein, bein og tre, rå og tarvelig.» s. 3
    • «På den tida hadde korstoga nettopp begynt ute i Europa» s. 47
    • «Der skulle de avgjøre hvem som for ettertida skulle rå over de landa Napoleon hadde hatt.» s. 116

Beslektet

Hendelser og emner