Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

… meninger, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og ferdighet i å legge fram sine meninger. Å utvikle slike egenskaper er for øvrig også et …

4. ARBEIDSMÅTER

… Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

… andre, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og evne til å leggje fram meiningane sine. Det er også elles eit formål med dei nye …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.10. Periodeundervisning

I ein del fag, t.d. samfunnsfag og naturfag, vil det vere behov for å bruke ein del av undervisningstida til å besøkje institusjonar og bedrifter …

EVALUERING

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir …

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

INTERNASJONAL POLITIKK

Oppsplittinga i planen mellom politisk system og innhald av politikken inneber ikkje at lærebøker eller undervisning må disponerast på same måten. Det kan sjølvsagt tenkjast …

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er også viktig at ein gjer det mogeleg å samanlikne utover - både mot førestellingsverda til elevane og mot andre fagområde.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og …

Elevane må lære seg å tolke tekster, tabellar og diagram.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller …

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Det er viktig at prøvene blir lagde opp slik at ein også prøver elevane sine evner til å ordne og handsame eit stoff og vurdere …

Del 1 › 8. VURDERING › 8.1. Pedagogisk vurdering

Det er vanskelegare å vurdere dei evnene elevane har til å studere, utvikle samarbeid, planleggje og gjennomføre større arbeidsoppgåver og til å dømme kritisk. Derfor …

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene skal lære å lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

… at læreren oppmuntrer elevene sine til selv å vurdere dette, eventuelt skaffe utfyllende informasjon. Når læreren skal vurdere på hvilken måte informasjon skal gis, vil …

Edb er eit viktig hjelpemiddel innan samfunnsvitskapane. Det er derfor naturleg at elevane får kjennskap til korleis edb kan brukast, bl.a. ved innhenting og gjennomarbeiding

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider …

C. Naturlandskapet

Etter en enkel deskriptiv framstilling av de globale landformer konsentrerer en seg om landskapet i vårt eget land.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Ein bør bruke ekskursjon og studiebesøk der det er naturleg.

Det bør legges en samlet plan for ekskursjoner o.l. for en lengre periode, f.eks. for et skoleår.

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

5. VURDERING

En må ved vurderingen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling, på evnen til å …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det er et mål i seg selv at demokratiske ideer om medbestemmelse, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplasser.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Kunnskapar om ulike kulturar skal hjelpe elevane til å utvikle holdningar baserte på likestilling, likeverd og toleranse.

Del 3 a › 2. MÅL

En bør bruke arbeidsstoff som gir elevene anledning til å sammenligne ulike framstillinger, eller seiv ta stilling til originalkilder.

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg …

ARBEIDSMÅTER

43 Differensieringen bør kunne gå nokså langt bl. a. fordi en ikke er bundet til bestemte "emner" som skal behandles.

1–2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å …

2. MÅL

I tilknytning til litteraturlesningen bør film og teaterkunst utnyttes i opplæringen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.L, og ved besøk på bedrifter og institusjonar.

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.