Ferdigheter og arbeidsmåter

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne …

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

… Übundne munnlege aktivitetar som omfattar lærarfore drag, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtalar mellom læraren og ein elev og samtale mellom …

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Tradisjonell klasseundervisning med gjennomgåing og drøfting av problemorientert lærestoff må kombineres med andre arbeidsformer hvor elevene individuelt eller i grupper får ansvar for å tilegne …

ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at man kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se …

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

I arbeidslivsorienteringa kan det bli aktuelt å invitere foredragshaldarar frå ulike organisasjonar, ofte slik at norsklæraren og faglærarane samarbeider om opplegget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Denne læringsforma favoriserer dei elevane som er flinke til å lese, som har evna til å tenkje abstrakt og som meistrar den terminologien lærebøkene bruker.

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det vil ofte vere naturleg å knyte oppgåvene til det stoffet ein arbeider med under punkt 3.2.0., lesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

C. Arbeidsteknikk .

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

I oversikten over politisk idehistorie vil arbeidet i hovedsak være knyttet til en lærebok, men en bør sørge for at elevene får lese noen originaltekster.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Det er derfor naturleg at både lærebøker og undervisning kan ha ei ulik teoretisk forankring.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein arbeider med stoff frå samfunns- og næringslivet, kan det vere aktuelt å konsentrere arbeidet om visse temakrinsar.

5. VURDERING

Den informasjonen som kjem fram ved vurderinga, skal vere til nytte for eleven ved læringa i faget, for læraren i undervisninga og endeleg som grunnlag …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, …

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk. Slike øvingar vil …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Særleg viktig er dette med tanke på prosjektarbeida til elevane.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler …

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.✓

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I mange tilfelle vil undervisninga i storklasse krevje at ein legg til rette spesielle oppgåver på førehand, og at det stoffet som ein går gjennom, …

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

… vil oppnå det engasjementet ein ønskjer frå elevane, må dei i stor utstrekning få høve til å arbeide på eiga hand, i grupper eller enkeltvis.

Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, bl.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Slik målet er formulert, blir det lagt stor vekt på ei undervisning som tek sikte på å nå bestemte kunnskapsmål (elevane skal utvide kjennskapen sin …

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Språklig opplæring Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke norsk hensiktsmessig både skriftlig og muntlig.

KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale …

MÅL

en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål og samtidig respekt for andre samfunns og kulturers særpreg i fortid og samtid, samfølelse med andre mennesker uten …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både …

2. MÅL

… — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

… Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Å førebu for samfunnslivet vil, på same måten som å førebu for yrkeslivet, også seie å utvikle gode sosiale eigenskapar og evner: respekt for spelereglane …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Økt bevissthet om egne verdier og valg i møte med andre, bør gi kunnskap og sjølinnsikt som grunnlag for seinere valg og handling og samtidig …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).