Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør få høve til å nytte datamaskinar, og få øving i å tolke data og finne fram til samanhengar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er derfor viktig at læraren oppmuntrar elevane sine til sjølv å vurdere dette og eventuelt søkje etter korrigerande informasjon.

ARBEIDSMÅTER

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp …

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Norskundervisninga bør øve elevane opp i å bruke ulike arbeidsmåtar, både individuelt og saman med andre.

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL › 7.4. Hjelpemiddel som grunnlag for meir sjølvstendig arbeid

For at elevar ved små skolar skal ha like gode valtilbod som elevar ved større skolar, bør ein kunne leggje til rette studieopplegg (t.d. brevkurs) …

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan bli gjort både personleg av læraren og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om …

Del 3 a › 2. MÅL

… idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter …

2. MÅL

- få en analytisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for vår egen kultur og vårt eget samfunn og for andre kulturer og samfunn i …

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan bl.a. skilje mellom stoffleg differensiering, nivådifferensiering og tempodifferensiering.

Del 1 › 8. VURDERING

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En kritisk holdning til samfunnsspørsmål kan bare bli verdifull hvis den bygger på eksakte kunnskaper.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

… Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forstaelse og utvikle evnene til …

Utviklingshjelp bør drøftes ved å se på resultatene for befolkningen i prosjektområdene, både sosialt og kulturelt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… I den videregående skolen vil dif ferensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, men i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til …

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Verdioverføringer i videste forstand, mellom u-land og i-land, må drøftes og ses i sammenheng med hva som kan gjøres for å endre de nåværende forhold …

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen.

2. MÅL

… skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer …

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette …

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

… Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tar på seg, t.d. …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider …

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker …

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

Del 3 a › 2. MÅL

… mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre en tredjedel …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f.eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å gi et inntrykk av hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Skolen skal også fremje menneskeleg likeverd og jamstelling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal også fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til …