Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk» › 4. skoleår

Slike pst.-tall er ført op i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hvad elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både …

V. Soge. › I. Mål.

… på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne. 3) Å fortel ja om eit emne dei har fått …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk …

V. Soge › III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene

emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte …

V. Soge. › I. Mål.

3) Å fortel ja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de forteller kan støtte seg til noen korte notater …

Leikeplassen. Ute tek ein ymse ordningsøvingar. Ball-leikar. Himmelætter, venstre, høgre.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene …

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma

7. å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

Tegning. b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

III. Norsk › I. Mål.

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen …

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for …

I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt …

V. Historie. › III. Rettleiing.

… korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borna får vera med og samla smådyr, som vert tekne med til skulen.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er mindre god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

111. Norsk. › I. Mål.

… problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

III. Norsk. › I. Mål.

… greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg …

111. Norsk»

… prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige …

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

5) Læreren må passe på at elever som ser dårlig eller blir anstrengt av lesingen, straks blir undersøkt av læge, så en kan unngå varig …

Øving i å lesa opp for kameratane.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

still-lesing³ 300—400 ord i minuttet.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. tegning, klipping og riving,

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. …

Bilder fra Pompei — skildring av livet der.

Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,