Ferdigheter og arbeidsmåter

I 3. klasse kan barna selv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

V. Soge. › I. Mål.

… Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve …

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —på …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

med mogleg godkjende ordpensa.¹ Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.)

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… som er vanllgst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. 2 Dette gjelder alle klassetrin. 3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord …

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i. Leseboka må ha ei innhaldsliste, så …

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

111. Norsk. › I. Mål.

… problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

111. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, …

d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava for dei ymse skuleåra — sjå arbeidsplanen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å …

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg — som elevane ikkje skal læra.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.)

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle

Der det høver, er minstekrava — serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn — sette med kursiv i arbeidsplanen. Elles må ein —

å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Jamn lesing er avhengig av om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg …

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

1. Lesing, a. Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med.

Litt om øksling hjå frosk (ytre fræving). Halda froskegg i glas med vatn frå fangststaden.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Historie. › II. Minstekrav.

eks.: 1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.