Ferdigheter og arbeidsmåter

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om …

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med …

Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… overgang til ny linje. 2 5, Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn: Punktum. 7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i …

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › I. Mål.

… Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve …

Den frie bruken av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer …

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk …

III. Norsk › I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene eller annet stoff.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Lin tek opp att innkaldet med leik. teikning, Byar pk Bkriktlege …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Leika krambu, teikna varelaBB, laBB med juletre, juletre …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målkjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

i stillelesing. Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat — helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 6. skuleåret. 1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

111. Norsk. › I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Når det fell naturleg og vekkjer interesse, kan ein setja opplæringa i heimstadlære i samband med slikt som borna sjølve legg merke til, — på …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

… nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten dg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.)

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.