Ferdigheter og arbeidsmåter

Det fortel òg om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.

Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er mindre god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa.

Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 3. klasse kan barna seiv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

III. Norsk › I. Mål.

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

d) Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av …

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne eller forme ymse slag kjøretøyer. Leike butikk.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa, I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar …

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte …

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

… Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en -hører" på …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene ti …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Historie. › III. Rettleiing.

… skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å finna fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).