Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen …

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870 …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

d. Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. tegning, klipping og riving,

III. Norsk. › II. Minstekrav.

5. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, kolon og nokolunde rett bruk av komma.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

V. Soge › III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka …

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten òg ven elevane til

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annetvis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme osv.

Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › III. Rettleiing.

… vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgave (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av

Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det etter hvert Preussen som blev den mektigste og rikeste …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgaver på skolen …

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.