Ferdigheter og arbeidsmåter

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole, Oslo.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

Høgtlesing:¹ 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. »

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1) Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar. Borna får ei historisk lesebok. Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men *in må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett …

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Ordensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Diktaten. Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

skal ein helst nytta til still lesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s —r —sj —kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den frie bruk av morsmålet i tale og skrift fremmer selvvirksomheten i fullt samsvar med arbeidsskoletanken.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til fortelling om personer og hendinger. Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på

V. Soge › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, en I. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver; 1) ha lært ljodane og ljodteikna, 2) kunna dra dei saman til ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna ska] tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så, er o. I. som einingar.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

b. En skriver de alminneligste ord opp på plansjer etter hvert som barna har lært å trekke sammen til ord.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidt med i siste året.

V. Historie. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i

V. Soge. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om. 5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgåve).

Dramatisering av fortellinger.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Å kontrollera lesinga. Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga. På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.