Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg viktig for jamn lesing er det at borna har god pusteteknikk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

III. Norsk › I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

Lang og stutt å-lyd i vanlege ord.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Jul. Årstider. Tid. Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m. Småarbeid: Ting laget av kartong til bruk ved barnas arbeid i skolen. Eks.: Eske til bokstaver, regnebrikker m. m. Lita bok til de første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, …

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen,

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

III. Norsk › I. Mål.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den etiske sansen deira.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… a Betja til or 6, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren firma ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing. Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

1. Øving i å bruka handbøker og annan litteratur, så elevane sjølve kan skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar etter at dei har gått ut

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.