Fagstoff

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. V é r 1 a g. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fr a Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge. › I. Mål.

… villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det …

V. Soge › II. Minstekrav.

Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 — 80 — 90--årene).

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge › III. Rettleiing.

… bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thr ane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i …

Borna får laga grunnrit av klaseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk. Kartriss av heimstaden på veggtavla eller på papir. Nord, sør, aust, vest på kartet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elevane får stendig øving i å setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

/ England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser …

V. Soge › III. Rettleiing.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

53 Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å✓ …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Førebuande grammatikkopp læring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.✓

. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider. ✓

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisning på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å …

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor✓ …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig✓ …

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.✓

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer✓ …

Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sopp. Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyreliv i skog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… frosk, fugl og spenedyr. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta prøver ein å få med det meste av …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Ved kvar skule — der det er høve til det — bør det vera ein hage.