Fagstoff

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los. Døme på arbeidsøving: Teikning av fisk, båt, årar, auskar, …

V. Soge › I. Mål.

Sogeopplæringa skal m. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i …

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

IV. Heimstadlære › I. Mål.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

75 Eksempel påmer utformet plan Gata, torget: Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane, Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk trafikkregler.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

aukande folketal og varebyte i Vest-Europa

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er …

V. Soge › III. Rettleiing.

… arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida …

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stor- tinget — sendt riksstyret til

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Muhamed (ikring 600) og ar ab ar-landvinningane krossferdene (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 Dei fleste namn. og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen skal 'også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

V. Historie. › I. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest …

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi- verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen på hans tid i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).

tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

Våren. Sol, snøsmelting, bekker og flaum. Brydding og gror.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

4. Heimstadlæra skal og gjeva borna noko kjennskap til grunndraga i geografien åt heimbygda og til det mest einfelte av soga hennar.