Fagstoff

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene.

3. klasse. Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at …

111. Norsk. › I. Mål.

… 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å …

111. Norsk»

… 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne …

Y. Historie. › g. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest …

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

Frihandel

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke …

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi- verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. …

V. Soge › II. Minstekrav.

2 Dei fleste namn_ og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg; Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, …

Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. …

V. Soge › III. Rettleiing.

8. Det gamle Egypt, Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.¹

Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som …

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det er stor skilnad på arbeids- og naturtilhøve i dei ymse bygder og byar i landet.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

Arheidsøvinger: Forme, tegne, klippe dyr. Stell av dyr.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).