Fagstoff

problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

209 Innhaldet i det tekstutval som elevane arbeider med, skal gi dei ei innføring i den norrøne kulturen.

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.

Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.)

EMNEPLAN

Elles bør læraren vise til islandsk litteratur i omsetjing, cg annan litteratur om Island som elevane kan gå til.

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse

EMNEPLAN

… 1870. En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunhsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp under kurset i samfunns- kunnskap. Tre områder peker seg ut som særlig sentrale: a) Norsk historie etter 1905 b) Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870 c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig. 4

samfunn - Utenrikshandel, verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

e) Større ordbøker, hjelpebøker i norrøn historie, kulturhistorie, norsk bygdekultur, språkhistorie, stad- namnlitteratur osv.

MÅL

… elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed og skikk.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærme re: Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger - setnings- og periode lengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder» sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte skrivers holdning» rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19. og 20. årh.)

De nordiske land under første verdenskrig

Lokalhistorie kan med fordel velges som ett av fordypningsemnene

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien.

Skolens fagstoff og arbeidsmåte, dens samværsformer og undervisningsopplegg, dens evalueringspraksis og dens opptaksvilkår må vurderes i forhold til denne allsidige målsetting.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Gymnaset b«r forsøke å løse sin oppgave i samarbeid med elevenes hjem. Det er rørlig viktig at hjemmet holdes godt informert om skolens innhold, om studieretninger og kompetanse, og om mulighetene for videre opplæring og arbeid- I den utstrekning det er praktisk mulig bør skolen stimulere foreldrene til å ta aktivt del i dens arbeid.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Forholdene må derfor legges slik til rette at samarbeid mer enn konkurranse kan prege liv og arbeid i skolesamfunnet, og skolens og lærernes autoritet må i sin karakter være saksbestemt og ikke maktbestemt.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen må også være åpen for behov og ønsker som kommer til uttrykk og som gjelder skolens funksjon, i samfunnet.

Derfor skal elevene i samsvar med sine interesser og utdanningsmål i en viss utstrekning kunne velge fag (studieretningsfag og valgfag).

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal også gjennom praktisk innføring oppdra til demokratisk samfunnsliv og demokratiske samlivsformer.

å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden

kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok,

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Ved å hjelpe elevene til en rik utvikling av alle ovner, er skolen med på å skape grunnlag og muligheter for en verdifull utnytting nv fritida.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolens lokaler og utstyr bør i betydelig grad kunne stilles til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, fritidsaktiviteter og andre kulturtiltak.

EMNEPLAN

… emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når det gjelder tematiske lengdesnitt …

EMNEPLAN

Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Som en avslutning på avsnittet er det naturlig å se nærmere på sammenhengen mellom økonomisk vekst og velferd.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Gymnaset skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

"Gymnaset skal forberede for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Gymnaset skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. …

På denne måten kan en trene elevene i å trekke ut det vesentligste i en tekst, å stille spørsmål til teksten, å trekke ut årsaker

Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting

5. Energi - Energibehov - Energikilder - Energiforsyning i framtida

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennom tekstutvalet skal elevane og få noko kjennskap til islandsk dikting. Denne kunnskapen bør utvidast med eit oversyn over islandsk litteratur og kultur.

å gi elevene innblikk i andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger

imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene,

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.

Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell).

4. Teknikkens utvikling fra antikken til den industrielle revolusjon.

x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/genremessig sammenheng.

Norges nedgang" - union med Danmark

Yrkesutøveren er samtidig forbruker.