Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den udstrækning, som tiden tillader, gaa oplæsning med kortere udredning af verker eller dele af verker, der foruden at være karakteristiske for en tid eller forfatter er særlig tiltalende og skikkede til at vække elevernes litterære …

III. Det mundtlige foredrag.

En kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og bisetninger: Sikkerhet i å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

LÆRESTOFF

… gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… over skoleveien e.l. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke).

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag av Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

2. MÅL

100 s.) (Noe av stoffet kan gjerne tas fra andre epoker enn 2 0 årh.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Hva skjer når vi blir uvenner? Flere løsninger på uenighet og konflikter. Samarbeid og fred mellom mennesker.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om ulike sider ved arbeidslivet og om arbeidslivsorganisasjonane.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ~ Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fordelingen av goder og byrder og drøfte deres betydning i vårt politiske system 3e kunne gjøre rede for ulike aksjonsformer og andre framgangsmåter som blir brukt av ulike pressgrupper og enkeltpersoner for å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte aksjoners betydning for demokratiet 3f kjenne de muligheter individet har til å påvirke saksbehandlingen i den offentlige forvaltningen

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for samfunnslære Elevene skal kjenne ulike styringsorganer og veier til politisk innflytelse ha innsikt i politikk og samfunnsliv for å kunne ivareta og videreutvikle vårt demokrati ha kunnskap om norsk arbeids-og næringsliv og kjenne til hvordan de selv kan etablere bedrifter og skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si …

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

GENERELL DEL › Innledning

Det er derfor vesentlig at elevene får del i denne kulturarven gjennom opplæringen.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

Formålet med opplæringen

Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.

Om faget › Kjerneelementer › Språket som system og mulighet

Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket.