Fagstoff emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Det mundtlige foredrag. Oldnorsk. I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil svarende. | Norsk | s. 72 NB |
Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814. | Historie | s. 104 NB | ||
I. Forfatningens grundtræk. I. Forfatningens grundtræk. | Historie | s. 104 NB | ||
| Alle 356 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.» | Historiei planen: Soge | s. 94 NB |
«2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing» | Historiei planen: Soge | 1947 s. 96 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra … om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1964 s. 74 NB | ||
| Alle 4658 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. klasse.) 8. Bjanes og Sørhus: Norsk jordbruk og skogbruk (hefte). (7., 8. og 9. klasse.) 9. | Norsk | s. 96 NB |
IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger). | Samfunnsfag | 1966 s. 148 NB | ||
| Alle 687 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 229 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. | Samfunnsfag | s. 204 NB | ||
I OG PÅ HAVET Selv om en bare er kommet til 4. klassetrinn, vil elevene ha nytte av å fa opplysninger om hyringsregler, utdanning til sjømannsyrket og om det livet en sjømann lever. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 232 NB | ||
| Alle 800 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | D. Kriminologi - Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll | Samfunnsfag | s. 97 (utledet) NB |
| Alle 523 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . | Historie og Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 207 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … min (forhold til kamerater i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 204 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, rett påkledning, hygiene, tannrøkt) . Klede … | Historie og Samfunnsfag | s. 204 NB | ||
| Alle 2311 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 3 a › 2. MÅL … samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og … | Samfunnsfag | 1986 s. 74 NB |
I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. | Samfunnsfag | 1992 s. 412 NB | ||
2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff. | Norsk | s. 45 NB | ||
| Alle 2932 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SPRÅKLÆRE Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon. | Norsk | 1986 s. 124 NB |
NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI Arbeidet med dette hovudemnet skal gjere sitt til at elevane utviklar innsikt i korleis nærings- og arbeidslivet vårt er utvikla og fungerer. | Samfunnsfag | 1986 s. 215 NB | ||
NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI … Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal … | Samfunnsfag | 1986 s. 216 NB | ||
| Alle 981 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET – større forståelse for og akseptering av andres tale- og skriftspråk | Norsk | 1991 s. 145 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren. | Norsk | 1991 s. 142 NB | ||
KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET – lære mer om variasjonsbredden i norsk språk | Norsk | 1991 s. 145 NB | ||
| Alle 547 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940.» | NorskModul 1 · Mål 4 Litteratur | s. 8 NB |
| Alle 508 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon | Andre fag | s. 115 NB |
| Alle 1655 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 143 sitater
- M87 – samiske planer 303 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- R94 – språklige minoriteter 41 sitater
- R94 – samiske planer 253 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 117 sitater
- L97 – språklige minoriteter 41 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 368 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 136 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 39 sitater
- LK06 – samiske planer 872 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 65 sitater
- LK20 – samiske planer 399 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 79 sitater
- LK20 – voksne 59 sitater
- R76 – samiske planer 90 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Annet
- Geografi
- Historie
- Kunst, kultur og håndverk
- Litteratur
- Natur, kropp og helse
- Norsk språk
- Religion, livssyn og filosofi