Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Ved passende anledninger meddeles tillige saadanne bemerkninger og oplysninger om bogmaalets former og ordføining, som udkræves, forat eleverne kan blive istand til med større sikkerhed at bruge bogmaalet rigtig i tale og skrift.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

Grammatik. Vigtigere avsnit behandles paany i utvidet form.

MÅL

… fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrudning. Nye byar, byliv, gilde. Kyrkjor og kloster, den katolske kyrkja i Europa. Jorsalferder. Lovgjeving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv.

III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper. …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… naturlege og litt om kunstige magnetar). Kompass. Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske …

LÆRESTOFF

Samtidig som elevene øves opp til felles ansvar, må de lære å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter til gjengjeld.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

A. KJERNESTOFF

en roman og/eller et skuespill et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

SIDEMÅLET

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

INNLEIING

Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

UTDANNINGSPROGRAM

Digitale verktøy kan brukes i bearbeiding og videreutvikling av språket i egne og andres tekster.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.