Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

I. Literaturlæsning.

Dette utvalg faar de enkelte skoler foreta med fuld frihet; dog maa utvalget altid vælges efter det hensyn at det byder de unge et værdifuldt indhold, og at det ogsaa i sproglig henseende kan tjene dem til forbillede og til utvikling.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.

III. Rettleiing.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

11. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei budde før, og korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

IV. Plan 1.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de i tillegg til de språklige byggeklossene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbindelse med tekster og forfatterskap en arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentralt i hovedområdet er utforsking av norsk språk og litteratur gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk