Fagstoff emne

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at støtte den første opøvelse i at bruke landsmaalet skriftlig.

Norges samfundsordning. A. Forfatningen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør til vederlag fyllast ut med lesing av tekster i omsetjing frå ymse område av bokheimen.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten …

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Av desse sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøftar aktuelle språkproblem.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 — Noreg og u-land

Mål

Undervisninga må ikkje verte ei institusjonslære der samfunnsoppbygging og anna vert behandla på eit heilt teoretisk plan.

ULIKE TEKSTER › Mål

– å stimulere elevene til å vise omsorg for medmennesker og gi dem grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

LITTERATUR

… — møte litteratur som illustrerer og tar del i det skjønnlitterære fellesset — få syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt) — møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel — utvikle språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

Sammensatte tekster

Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- drøfte massemedienes rolle som politisk aktør

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I historie og filosofi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utforske de historiske prosessene og de filosofiske ideene bak demokratiet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan barn kan påvirke beslutninger og samarbeide om demokratiske prosesser