Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

I. Literaturlæsning.

Som eksempel paa passende forkortning av et drama kan nævnes »Kongsemnerne« i rektor Knudsens utvalg av Ibsen.

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle literatur i dens originale skikkelse.

MÅL

… Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. Fredssaken.

MÅL

… og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrudning. Nye byar, …

MÅL

— Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

11. Minstekrav.

2. Gard og bygd / sagatida (5. klasse).

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet. 5. Skattesystemet. (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter. 7. Sosialpolitikk, trygder.

FЕANSK › Skriftlig prøve

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært ifolkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hoved- trekkene av verdenshistorien, utforligst for den nyere tids vedkommende.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

… som skjer i det samfunn som skole og hjem er en del av, får med årene større interesse for barnet, og må få sin plass i heimstadlæren. Trafikkspørsmål vil ofte ha aktualitet. Ikke minst når det gjelder dette emne, er det helt nødvendig at opplæringen gjøres konkret. Den må knyttes til de bestemte gater og veier der barnet ferdes. Undervisningen …

ARBEIDSMÅTER

For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel.

LÆRESTOFF

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar. Hovudvekta bør liggje på det som bind dei nordiske landa saman.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina: Litt om hva de har å si for verdenssamfunnet.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle.

Kapittel 1: Generell informasjon

I faget skal elevane få møte viktige verk av høg litterær kvalitet, som gir elevane ein kulturhistorisk dimensjon, overfører kunnskap frå fortida og utviklar eit kollektivt medvit.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med å bli medvitne om si eiga munnlege språkutvikling, skaffe seg opplysning om si eiga munnlege språkutvikling og sjå ho i samanheng med kunnskap om språkutvikling hjå barn -byrje å bruke sidemål som arbeidsspråk, arbeide med teiknsetjing og arbeide grun- SIDE 126 NORSK

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling i Norge

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge i dag

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer