Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sieilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. …

III. Det mundtlige foredrag.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

MÅL

… Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger. 7. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før. Oplesning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

FЕANSK › Skriftlig prøve

Iklasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnskunnskap.

LÆRESTOFF

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… gamle kulturrika, t.d. i Noreg. Mennesket og metalla. Jern og stål. Magnetisme (om naturlege og litt om kunstige magnetar). Kompass. Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. …

I. Munnleg bruk av språket

… norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren brukar.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- kort innføring i språkhistoria, særleg normeringsproblematikk

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Elevane må få innsikt i ulike former for ressursar og ressursutnytting.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal 5a ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt og former for maktanvendelse på ulike nivåer i samfunnet 5b kjenne til ulike prinsipper for fordeling og kunne se fordeling som en grunnleggende politisk og økonomisk prosess knyttet til makt og beslutninger 5c kunne bruke lagdelings-og klassemodeller i analyse av sosial ulikhet og mobilitet 5d kunne gjøre rede for sosial ulikhet …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med.

Kompetansemål › Økonomisk geografi

- reflektere over hvordan teknologi og kommunikasjon påvirker global økonomi og arbeidsdeling

GENERELL DEL › Innledning

I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egne og andres tekster.