Fagstoff emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… og sprog, undertiden endog sprunget frem av en bestemt historisk situation eller spillende hen paa bestemte historiske forhold, som tilfældet f. eks. er med meget av Wergelands digtning. De er i én forstand historiske dokumenter. En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd he-ime og borte.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter) .

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… godkjent lærebok. Arbeidet med ortografi og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer.

LÆRESTOFF

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Heim og familie: Truloving og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Bustadtilhøve. Hygiene. Heiminnreiing. Arbeidsfordeling i heimen. Ulike typar av familiar (barnerike familiar, skilsmål, adoptivbarn). Samisk rettsoppfatning. Samisk arverett. Samisk slektskapssystem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom …

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan øve innflytelse overfor det som skjer i skole og informasjon.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SPRÅKLÆRE

En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.

Opplysningstid og perspektiver

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.