Fagstoff emne

Hver Morgen, førend Underviisningen begynder, skal han undersøge, om de skolepligtige Børn ere tilstede, og antegne de Udeblivende i Protocollen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

I sammenheng med historien eller samfunnslæren skal elevene få noe kjennskap til det som er gjort for å fremme samarbeid mellom folkene.

IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

VI. Plan for 6. skoleår

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske muséer og utferder til minnesmerker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. …

LÆRESTOFF

… Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som …

I. Muntlige bruk av språket

… resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å …

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2. og 3. årstrinn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

… og samliv. Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalhistorie. Historiske kilder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet – …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse

Om faget › Kjerneelementer › Velferdsstat og menneskerettigheter

Kjerneelementet velferdsstat og menneskerettigheter handler om utviklingen av den norske velferdsstaten og velferdsstatens framtid.