Undervisning og arbeidsformer emne

For de mindre børn bør han altid læse fore, for de ældre de vanskeligere stykker, navnlig digte.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa den sproglig-historiske linje, som har 1 time ukentlig mere til dette fag end de andre linjer, gjennemgaaes derhos et utvalg svarende til 30 à …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må derfor velje lærestoff som er interessevekkjande og engasjerande.

LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

LÆRESTOFF

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

ARBEIDSMÅTER

Oppgavene til felles evaluering må ta sitt utgangspunkt i dette felles stoffet og kan ut fra det gis en noe ulik utforming etter behovet i …

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales