Undervisning og arbeidsformer emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, …

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

III. Lokalforvaltningen.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgåve: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri»).

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Emner kan hentes fra lagsliv og arbeidsliv og fra andre fag, særlig geografi og historie.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Fellesskapet i grupper får her sin store verdi. I gruppa kan ein kjenne seg trygg og vere med å byggje opp eit venskapleg samarbeid.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvensen for arbeidet med faget

Under arbeidet med språkiakttakelse vil det måtte bli en vekselvirkning mellom orientering fra læreren og arbeid med analyse og drøfting av tekster og annet språkmateriale.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i …

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Planleggingen av ulike arbeidsoppgåver i faget bør i stor utstrekning kunne gjennomføres i fellesskap av lærer og elever.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i …

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Opplæringen skal bygge på den kompetansen elevene har fra det obligatoriske norskfaget, fra andre fag og fra livet utenfor skolen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Muntlig kommunikasjon

- opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Synet på medborgerskap og på ikke-europeere i de antikke samfunnene kan videre gi et perspektiv på dagens samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om …