Undervisning og arbeidsformer emne

Historie.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, …

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 …

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

111. Rettleiing.

8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om. Ikke alle bygder og byer er like rike …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av …

V. Plan 2.

I den utstrekning det passer, bør en bryte med de tradisjonelle arbeidsmåtene og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene personlig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Den enkelte og de andre : Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

… Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring.

ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Arbeidet med mediene må være knyttet til elevenes erfaringsverden, der de får prøve ut kunnskap i den gjensidige dramatisering og skapende virksomhet.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesituasjoner.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

… § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Gjennom filosofisk dialog og kritisk bearbeiding av ulike tekster og kilder, dannes et grunnlag for å ta ansvarlige livsvalg og mestre livet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre