Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her …

111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av …

IV. Arbeidsplan. › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein føresetnad for å få norsk med i eit samarbeid med andre fag er at lærarane er innstilte på å sjå naturlege samanhengar på tvers …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balanse mellom det lokale, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

Mål

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper.

LÆREPLAN I MUSIKK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Utforskende og åpen dialog skal stimulere til engasjement og legge grunnlag for å bli aktive og kritiske borgere.