Læreplanatlas

Norsk språk emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges …

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 60 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

Til grammatik og skriftlige øvelser paa landsmaal anvendes regelmæssig 1 time ukentlig.

Norsks. 70 NB

III. Det mundtlige foredrag.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

Norsks. 71 NB
Alle 77 sitater
1911Middelskolen (1911)

Dette sættes til omtrent 100 læseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

Norsks. 58 NB
Alle 34 sitater
1916Landsgymnaset (1916)

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse …

Norsks. 3 NB
Alle 5 sitater
1925Middelskolen (1925)
«Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål. »
Norsks. 8 NB
Alle 33 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

I. Litteraturpensum.

I regelen vil pensum bli eins for ein heil klasse; men om ein elev skriv hovudstilen på eit anna målføre enn fleirtalet i klassen, har …

Norsk1959 s. 28 NB

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et …

Norsk1959 s. 23 NB
Alle 128 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

Norsks. 89 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at …

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9. SKOLEÅR1966 s. 74 NB
Alle 178 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71

MÅL

… og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 92 NB
Alle 121 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN

Utvalet av fagstoff må gi høve til ein naturleg progresjon i innlæringa av grammatikk og ordtilfang.

Norsk1974 s. 209 NB

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren må gi dei grammatiske og språkhistoriske forklaringane som er naudsynte til å forstå teksten.

Norsk1974 s. 214 NB
«Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.»
Norskca. s. 43 NB
Alle 100 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Kan skolen hjelpe til å gjere elevane kjende med andre språklege uttrykksformer, vil dette kunne skape større respekt for dei som talar annleis enn elevane …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevane skal lære å bruke morsmålet sitt greitt og naturleg. Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 96 NB
Alle 194 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

EVALUERING

… norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær …

Norsk1974 s. 47 NB
«Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord»
Norsk1974 s. 24 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

Norsk1985 s. 18 NB
Alle 630 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

Norsk1986 s. 124 NB

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande …

Norsk1986 s. 126 NB

SPRÅKLÆRE

Der det er naturleg, kan elevane studere korleis ord og uttrykk heng saman med sed og skikk før og no.

Norsk1986 s. 123 NB
Alle 202 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Norsk1991 s. 143 NB
Alle 117 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II.

Norsks. 26 NB

Kapittel 1: Generell informasjon

Gymnaselevane skulle ha gjennomgått og kunne gjere greie for eit utval av litteraturen som var skrive på gammalnorsk, landsmål og "det almindelige Bogmaal".

Norsks. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

Norsks. 10 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Norskfaget i nærmiljøet Fordypningsemnet kan omfatte arbeid med lokal kultur på mange felt, som litteratur, tradisjonsstoff, språk og historie.

Norsks. 302 NB
Alle 52 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

✓
Norsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

NorskEtter Vg3 påbygging til generell studiekompetanseKompetansemål · Etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Udir

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

Norsks. 47 NB
Alle 286 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

Norsks. 12 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet …

Norsks. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål

NorskKompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprograms. 12 Udir
Alle 152 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)