Norsk språk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- hovudsetnirtga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette steget bør ein leggje mest vekt på at elevane lærer å skilje undersetningar frå hovudsetningar, utan å gå inn på dei ulike slag undersetningar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk:

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma mellom to hovudsetningar — ordklassane, bøyingsøvingar — enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Emne frå 2. klassesteget blir repeterte, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi. Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane bør lære enkle vers, salmar og songar på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det formelle er mest vanskeleg på stader der nynorsk er sidemål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein del av tekstane må vere på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Læraren må nytte ut desse situasjonane slik at elevane får utvida ordforrådet og større språkleg toleranse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må få vite kvifor somme av dei må bu i elevheim i skoletida, og elevane med norsk som morsmål må få lære kvifor dei samisktalande elevane ikkje har så god kjennskap til norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei må lære å godta at andre talar annleis enn dei sjølve, og ein må prøve å vekke deira nyfikne med omsyn til dialektuttrykk og ukjende ordelag, slik at dei får interesse for nyansane i morsmålet.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad i god litteratur, — å øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.