Norsk språk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane vil sjølv finne fram til det etter kvart som dei blir flinkare til å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein del av tekstane må vere på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg må alt lærestoffet presenterast i meiningsfylt samanheng. Det er viktig at elevane får møte språket i ulike situasjonar. Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De to siste årene i grunnskolen kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må fa. kjennskap til sidemålet, og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma ved opprekning -former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette steget bør ein leggje mest vekt på at elevane lærer å skilje undersetningar frå hovudsetningar, utan å gå inn på dei ulike slag undersetningar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Emne frå 2. klassesteget blir repeterte, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det viktigaste er at elevane lærer å skilje mellom hovudsetning og undersetning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet i 7. klassetrinn. Setningsledd. Apposisjoner, adverbiale tillegg, formelt subjekt, foreløpig subjekt. En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette. Setninger. Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning. En bør ikke legge for stor vekt på å skille mellom de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane få ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren bør på ein enkel måte prøve å få fram at språka er jamverdige.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Folk flytter i våre dagar, og dette aukar kontakten med personar som talar andre dialektar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

LÆRESTOFF

Elevar som har fått den første leseopplæringa på morsmålet, må få ei grundig innføring i lydar som blir skrivne likt, men uttala ulikt på dei to språka, og i lydteikn og lydkombinasjonar som er framande for dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei fleste har slektningar som talar andre dialektar.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvide kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur, — å øve elevane i å oppfatte dansk og svensk i …

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

102 Ordtøke. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. Ein arbeider med hovudreglane og prøver å øve dei inn i nær tilknyting til tekstar. Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi. Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei …

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

Norsk m/skriftforming › MÅL

… kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur, — å øve elevane i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.