Norsk språk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Språklære:

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma mellom to hovudsetningar — ordklassane, bøyingsøvingar — enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- verbet Alle emne blir knytte til eit ordområde som er høveleg for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gn/ng -og/å — komma ved opprekning — former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane far sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying) — da/når

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- stum d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbeltkonsonant — ord som er lette å blande saman (godt/gått, for/får 0.a.) — hovudsetninga

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

En del av tekstene må være på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi. Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

102 Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker å innøve dem i nær tilknytning til tekster. Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt. En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På ungdomssteget bør ein kunne ta opp problema med stilblanding.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som. brukes av andre landsmenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ofte talar læraren eller nokon av elevane ein annan dialekt enn den som blir brukt på staden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein arbeider med hovudreglane og prøver å øve dei inn i nær tilknyting til tekstar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Vidareføring av arbeidet frå 8. klassesteget. Ordlære. Eigentleg og overført tyding. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. ' Ein går vidare i arbeidet med formverket. Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala …