Norsk språk

SIDEMÅLET

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SPRÅKLÆRE

En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

MEDIUM OG EDB

Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i de lokale dialektene.

SIDEMÅLET

- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SIDEMÅLET

Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

SIDEMÅLET

klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Meir systematisk innsikt knytt til ordinventar i tekstar, formord og innhaldsord, ordvariasjon, synonym, ordklassesystemet. Fagord og framandord. Ordbøker. Valfrie skrivemåtar. Heilsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse.

SPRÅKLÆRE

Elevane må lære omgrepa frå norsk grammatikk før dei møter dei i framandspråk (sjå nedanfor), men ei meir omfattande, systematisk framstelling av grammatikk høyrer heime på ungdomssteget.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

MEDIER OG EDB

Medie- og dataspråk: Elevene lærer noe om hvordan radio- og databruk påvirker språket vårt.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og til å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET

språklære.) Samtidig kan dei få innsikt i bakgrunnen for sin eigen dialekt.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.