Norsk språk

Fra 2nen middelklasse av gjennemgåes mere nøiaktig et pensum som skal legges op til middelskoleeksamen.

Landsmål leses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsettelse av den lesning som har funnet sted i folkeskolen.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Herunder innøves en riktig og naturlig uttale, likesom sådanne sproglige og grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmålet, og som nærmere behandles under den almindelige grammatikklesning, også

De nødvendige oplysninger herom bør finnes i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

Loven opstiller som mål for undervisningen i norsk: »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette mål skal efter den almindelige timefordelingstabell nåes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse …

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o. 1.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

Dette utgjør 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

Av den tid som er beregnet til kursorisk lesning av landsmål, kan i middelskolens 2 øverste klasser inntil 3 timer brukes til landsmålsdiktat.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Dette utgjør 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan også benytte eksempler som lages under undervisningen, og som da kan skrives op på veggtavlen, eller eksempler fra de skriftlige arbeider.

Grammatikk og analyse hører som et nødvendig ledd med til morsmålsundervisningen på alle skolens trin.

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og innøves gjennem analyse.

Herunder innøves en riktig og naturlig uttale, likesom sådanne sproglige og grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmålet, og som nærmere behandles under den almindelige grammatikklesning, også

Herunder vil man således komme inn på synonymer, hvor det gjelder det heldigste valg av ord, forskjell mellem talesprogets og skriftsprogets uttrykk, setningenes underordning eller

I dette kan også inngå noen prøver på svensk, hvis en skole så ønsker.

Der vil jo alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i opfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men

Der vil jo alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i opfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

Herunder vil man således komme inn på synonymer, hvor det gjelder det heldigste valg av ord, forskjell mellem talesprogets og skriftsprogets uttrykk, setningenes

Herunder vil man således komme inn på synonymer, hvor det gjelder det heldigste valg av ord, forskjell mellem talesprogets og skriftsprogets uttrykk, setningenes underordning eller