Norsk språk

Elever som har store vansker med lesingen, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.✓

Om lag 1/3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk✓

Elevene bør i løpet av året ha skrevet 10 oppgaver på sitt hovedmål, derav minst 3 på skolen, og minst 15 oppgaver på sidemålet, ✓

IV. Arbeidsplan.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En dobbelt-time hver 14. dag bør nyttes til skriftlige øvinger i sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og de voksnes verden. Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære). Bindet utstyres med merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver. 1/ 3 sidemål. 3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver. Svensk og dansk lesning. …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling,✓ og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

85 Kn trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… det som kan regnes som minstekrav etter Plan i. c) Tegnsettingslære, med øvinger til individuell bruk. d) Ordlære; ordsammensetninger, ordfamilier, ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde …

e) Sprdklæren er av særlig betydning for elever som skal studere fremmedspråk, men alle elever bør føres lengst mulig når det gjelder setningslære, tegnsetting, ortografi og andre sentrale emner innen språklæren.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåver og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vansker.

V. Plan 2. › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikkundervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En studerer ordfamilier, avledningsendinger og ordsammensetninger, og samler substantiv, adjektiv og verb som vi bruker i forbindelse med sansene våre (lyd, syn, bevegelse, osv.).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgavene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vanskeligheter.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Med sikte på å utvide elevenes ordkjennskap og styrke deres kunnskap i grammatikk og deres sikkerhet i ortografi, driver en enkle ordstudier.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med lærerne i fremmedspråkene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåvene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

Arbeidet med denne disiplin fortsetter som før. En bør ta sikte på ved årets slutt å ha tilfredsstilt minstekravene i en godkjent lærebok for den linjedelte ungdomsskolen. I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser. En trekker opp hovedlinjene …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

IV. Plan 1.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4. å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En holder ved like og styrker elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper. …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… godkjent lærebok. Arbeidet med ortografi og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… lærebok. Arbeidet med ortografi og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

— Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper. Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Dette arbeidet tar en i forbindelse med stilskrivning og innøvingen av tegnsetting.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemningsskapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).