Ord, tekst og stil emne

111. Rettleiing. › Innleiing.

Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve til alderen.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Synonyme r. Barnet finner ord som kan byttes om med andre ord som betyr omtrent det samme.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv. Å venne elevene til moderne norske ordvalg og ordlegging er ei viktig side i opplæringa i skriftlig målbruk.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemningsskapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærme re: Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger - setnings- og periode lengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder» sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte skrivers holdning» rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Øvingane bør først og fremst ta sikte på å auke ordforrådet til elevane og hjelpe dei til variert ordval.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

UTDANNINGSPROGRAM

Digitale verktøy kan brukes i bearbeiding og videreutvikling av språket i egne og andres tekster.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Dette innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.