Norsk språk

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.✓

Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger

MÅL

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed …

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv og bevisst holdning til språket,

legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter. Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på - norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklingen i norsk.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

ARBEIDSMÅTE

Elevane må i islandsk og rekne med å arbeide mykje med formverket og å pugge viktige bøyingsmønster.✓

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

… informativt, appeilativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat» brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersoniig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene. 3.3 Kommentaren til emnelista Emnelista er om f attende, …

EMNEPLAN

Ved sida av det må dei få ei systematisk innføring i islandsk lydlære, bøying lære og dei mest særkjennelege drag ved syntaksen.

a: Opplæring i formverket og setningslæren

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setningslære

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

- norsk skriftlig sidemål

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

B. Litterære hovedpunkter.

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eleven skal setje om ein ukjend norrøn tekst til bokmål eller nynorsk.

a: Opplæring i formverket og setningslæren

I. Muntlige bruk av språket

111 Språkkunnskap Emneliste for 3» årskurs* 1, Sidemålskunnskap* Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs. Det legges på større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Eie ve ne må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål,

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… omsetjinga ut frå ein grammatisk analyse av samanhengen. b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring. Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk. I båe høve vil ein krevje ei rett og god målføring. Stilbrot og reine språkfeilar må dra karakteren ned. Til kravet om ei god omsetjing høyrer og …

Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet.

Svensk litteratur i original (ca. 20.s.)

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

Dersom en ønsker det, kan en legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter.

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

a: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bl.a. jamvekt, tjukk-l, palatalisering, bløte konsonanter, monoftongering, tonelag og støt til de viktigste dialektgrensene.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei skal lære å skjøne sitt eige mål betre, og dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

EVALUERING

Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet. Dette må være grunnlaget for evalueringen.

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

a) - evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .