Norsk språk

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

I arbeidet med islandsk skal elevane lære å kjenne fellestrekk i islandsk og norsk språkutvikling, og sjå den ulikskap som har vakse fram mellom dei to måla.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal sjå lydutviklinga i samanheng med den språkhistoriske framvoksteren.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma utviklinga i målet.

B. Litterære hovedpunkter.

… som er nevnt ovenfor) b: Arbeid med .andre stilistiske emner, f. eks. nominal- og verbal-språk, partis i p P b r uk, tidveksling, gjerne p<3 grunnlag av utvalgt tekstmateriale 3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bi. a. …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren forklarar og illustrerer viktige avsnitt av lydlæra og eldre språkhistorie.

ARBEIDSMÅTE

Ein må og gi elevane kjennskap til bakgrunnen for den ordlaging som skjer i islandsk.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

I. Grammatikk.

a. Ei meir grundig innføring i norrøn lydlære på språkhistorisk bakgrunn og med tanke på korleis lydskifte viser seg i bøyingsverket.

2. MÅL

- å gjere elevane kjende med det språklege sambandet mellom islandsk og norsk, og med likskapar og ulikskapar i den språklege framvoksteren i båe måla

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren må gi dei grammatiske og språkhistoriske forklaringane som er naudsynte til å forstå teksten.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

e) Større ordbøker, hjelpebøker i norrøn historie, kulturhistorie, norsk bygdekultur, språkhistorie, stad- namnlitteratur osv.

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

Dersom en ønsker det, kan en legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter.

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv og bevisst holdning til språket,

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk.

ARBEIDSMÅTE

På den andre sida må han krevje at elevane blir tolleg støe i bøyingssystemet og tileignar seg eit rimeleg stort ordforråd.

Behandling av og øving i de enkelte språktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes mer inn mot stilistiske emner og mot språkproblem og -emner

EMNEPLAN

Utvalet av fagstoff må gi høve til ein naturleg progresjon i innlæringa av grammatikk og ordtilfang.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.✓

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

221 c) - kunnskapar om norrønt mål, kjennskap til lydutvik ling, bøyingsverk og syntaks. Her kan ein og få prøvd kandidatens evne til å jamføre med seinare utvikling i målføra.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rett skri vningsnorma ler Dialektar Sosiale og økonomiske heasyn Personlig språkføtetae Geografiske forhold og kommuråkasjon, administrative inodelinger og administrasjonsmål.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

- norsk skriftlig hovedmål

Behandling av og øving i de enkelte språktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20* s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting). (Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: …

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

Kapittel 9: FAG- OG TIMEFORDELING › Samfunnsfag :

… 3 2 Sosialøkonomi ...... 5 5 5 5 Bedriftsøkonomi 5 7 5 ? Rettslære , .i. .. «. . 0 4 0 4 Matematikk 5(3) 5 5(3) 5 Språkfag: Norsk språk ...... 3 0 3 0 i. fremmedspråk 6 5 3 5 3 0 2. fremmedspråk 5 5 2 5 3 0 3. fremmedspråk 5 S 5 5 Latin 8 …

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram.

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han blir prøvd i.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærme re: Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger - setnings- og periode lengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder» sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte skrivers holdning» rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.