Norsk språk

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kunnskap om morsmålet betyr også kjennskap til sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplæringen i sidemålet Etter loven om grunnskolen § 41, 5, skal elevene i de to siste skoleårene ha opplæring i begge de offisielle målformene.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget ønsker å understreke at opplæringen i sidemål i sterkere grad enn tidligere må inngå som et naturlig ledd i morsmålopplæringen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Sidemålet — enten det nå er den ene eller andre av de to målformene — må ikke betraktes og behandles i undervisningen som et slags fremmedspråk.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kunnskap om morsmålet betyr også kjennskap til sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen er det ikke formulert krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet. Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig. Andre vil møte sidemålet bare gjennom lesning. Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen. Det er ikke litteraturen som kunnskapsstoff det her er tale om. Opplevelsen av prosa og …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kunnskapene om språket skal oke forståelsen av språket or understøtte oppovingen i riktig språkbruk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

-Et viktig cvingsfelt er her den mer praktisk pregede skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Ordklasser og enkel setningsanalyse. Hovedtyngden av dette stoffet bor ikke komme …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Ord studium. - med tenke på et ords opprinnelse, boyning, sammenligning med ord i sanne ordfemilie 0.1. er viktige sider ved norskundervisningen- Rettskrivningsovelser bor gjelde de områder hvor elevene har særlige vansker.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Grammatikkundervisningen kan også være med å gi nodvendig bakgrunn for opplæring i fremmede' språk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

En må unngå, å bruke tid til å lære begreper og inndelinger som bare er av formell interesse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Aktuelle områder på disse trinn vil være iakt tagelser og ovinger med de mest brukte substantiv, verb, adjektiv, pronomen, samt et begrenset antall ord fra andre ordklasser.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.