Norsk språk

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kan skolen medvirke til å gjo're elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til storre respekt og Okt slektskjensle.

Læreren må utnytte disse situasjonene slik at elevene får utvidet sitt ordforråd og oppøvet sin språklige toleranse.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De må lære å akseptere at andre teler annerledes enn de selv, og en må prove å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente vendinger slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr. Læreren må understreke at dette

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

. - øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

- gi elevene kunnskap om norsk språk, bokmål og nynorsk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

Læreren må understreke at dette er ord som andre mennesker i vårt land daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, som f.eks. språklære, rettskrivning, tegnsetting, setningsbygning og kjennskap til sidemålet.

- gi elevene kunnskap om norsk språk, bokmål og nynorsk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunn ev elevenes ulike leseferdighet må en vente til 4. klassetrinn for en pålegger hele klassen å lese tekster på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

Læreren må understreke at dette er ord som andre mennesker i vårt land daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

'ttikle skriftlige ovelser bor en fordele på alle trinn i ungdomsskolen for å oppnå en langsom progresjon.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er nodvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet slik et de ken arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Lesestoff på side- målet må velges med spesiell omhu med hensyn til vanskegrad og progresjon.

. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, som f.eks. språklære, rettskrivning, tegnsetting, setningsbygning og kjennskap til sidemålet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .