Norsk språk

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn.

Elever som makter det, må få øving i skriftlig framstilling på sidemålet.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

b). Stilskriving, grammatikk, skilletegn, grammatiske navn. En viser til den van lige planen s. 57.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevens skriftlige, frie arbeider kan virke umodne og kjedelige, fordi de ikke har de nyansene i ordforråd og begrepsinnhold som gir arbeidene liv og form.

NORSK

Det blir derfor en primær oppgave i norskopplæringen å sørge for at det bak språkets ord og begreper så vidt mulig ligger en sanset erkjennelse, mest mulig detaljert og samlet i helheter.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Barna trenes i å feste begrepene som øverst, på midten, nederst, stor, større, størst, liten, mindre, minst, først, sist, foran, bak, forover, bakover, høyre, venstre.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

På den annen side skulle det være rike muligheter for å utvide sitt ordforråd gjennorn radio, lydbøker og lesing i skolen.

2. I Modersmaal.

… Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages …

2. I Modersmaal.

Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

2. I Modersmaal.

… Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages …

2. I Modersmaal.

Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

11. Begrundelse.

Alt hvad Pædagogiken har at sige om Modersmaalet, passer over for Landsbørn kun paa Folkemaalet, og Skolens Færd over for norsktalende Forældres Børn bliver her forsvarlig, fun i samme Mon som den behandler Folkemaalet som Modersmaal og vort vanlige Bogmaal som det fremmede, men nærbeslægtede Sprog, der skal læres.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, …

2. I Modersmaal.

Saavidt muligt sikker og forstaaende Læsning af lette Stykker baade aa Folkemaalet og det almindelige Skriftsprog.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Grammatikken er sett inn i ein større samanheng for å få elevane til å forstå at språk og språkbruk opnar for val og variasjon av uttrykksmiddel både munnleg og skriftleg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dette er første steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skuletida. Ein har bruk for denne grammatikken når ein skal snakka saman om språk og språkfenomen, og når ein skal gje og få språkleg rettleiing.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Det er meir konstruktivt å samla ei tavle full av adjektiv og sjå på kva funksjon adjektiv har i språket vårt og tekstane våre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Bundne skriveøvinger: Etter hvert mer vekt på de viktigste grammatiske momentene.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Språklære er ikke et mål i seg selv, men skal tjene den aktive bruken av språket. Læringen skal skje gjennom praktiske, meningsfylte oppgaver.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Grammatikken er sett inn i ein større samanheng for å få elevane til å forstå at språk og språkbruk opnar for val og variasjon av uttrykksmiddel både munnleg og skriftleg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei arbeider med og får namn på formelementa (byggjeklossane) i språket: språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar m.m.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dersom ein ønskjer å knyta dette saman til ein meir omfattande systematikk, må ein venta til ungdomssteget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

93 Grammatikken må ikkje få leva sitt eige liv og formidlast som eit nettverk av strenge normer, reglar og restriksjonar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Bundne skriveøvinger: Etter hvert mer vekt på de viktigste grammatiske momentene.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Dette kan være nyttig f.eks. i språklære, ved læring av ulike språklige virkemilder og ulike litterære genrer.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Emnet legg vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har eit funksjonelt siktemål.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

hovudemnet Media.) Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme får elevane syn for at språk stadig endrar seg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Ein bør peika på nokre av påverknadsfaktorane bak endringane.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

På ungdomssteget får elevane så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Samtidig kan dei få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for eigen dialekt.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Oppover på klassestega får elevane høyra noko om korleis språk heng saman med makt og avmakt, og om korleis det stadig har vore strid om språkspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk. Tekstanalyse. Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.