Norsk språk

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter kva samanheng og situasjon vi er i.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei finn fram til enkle særdrag i ein del dialektar ved å samanlikna med sin eigen talemålsvariant.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk. Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggja merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

I distrikt der talemålet ligg nær opp til sidemålet, kan elevane studera sitt eige talemål og skriva på dialekt som bakgrunn for å læra skriftleg sidemål.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Der det faller naturlig og kan være til hjelp for elevene, bør læreren vise til likheter og forskjeller mellom de to språkene.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Læreren bør være oppmerksom på at elever i samisktalende miljøer ofte bruker norsk i andre sammenhenger enn barn fra ettspråklige områder.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det er viktig at elevene blir kjent med ulike språklige og geografiske miljøer i landet.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

135 annet enn for de elevene som har norsk kulturell bakgrunn, og emner som migrasjon, minoriteter og samfunn med språklig og etnisk variasjon vil være mer sentrale og komme inn med større tyngde enn for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Den forberedende leseopplæringen må tilpasses elevene, f.eks. slik at de elevene som har morsmål med annet skriftsystem og annen skriveretning, får trening som hjelper dem å forstå og venne seg til forskjellen mellom dette skriftsystemet og det norske.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må arbeide med videreutvikling av sine muntlige ferdigheter, slik at de kan lære å forstå ulike stemmer og dialekter f.eks. i radio og tv.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk. Samtala og fortel ja: Skulen må leggja til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing. Munnleg bruk av språket er den morsmålsaktiviteten elevane …

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyra dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Samtidig får dei syn for mangfaldet i norsk talemål og utviklar respekt og toleranse for den måten andre snakkar på.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk. Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

KAPITTEL 12 › MÅL

… på norsk, å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge, å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse, kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 12 › MÅL

… på norsk, å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge, å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse, kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane tek til å skriva på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

I distrikt der talemålet ligg nær opp til sidemålet, kan elevane studera sitt eige talemål og skriva på dialekt som bakgrunn for å læra skriftleg sidemål.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Etter kvart lærer dei å normera det dei skriv på dialekt etter skriftnormalen, og får øving i å bruka dei dialektorda og dialektuttrykka rettskrivinga opnar for.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane kan bruka tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Men bruk av litterære tekster på norsk sidemål vil i mindre grad falle naturlig for denne elevgruppen.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

De elevene som har norsk som andrespråk, må arbeide med leseteketer på både bokmål og nynorsk på de høyeste klassetrinnene, men det kreves ikke at de selv skal beherske bruken av mer enn en målform.