Norsk språk emne

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners …

I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

/ 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

4. skoleår › Grammatikk.

1 5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

IV. Arbeidsplan.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at …

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i …

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Det reint formelle må ein kunne redusere til eit minimum.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

SPRÅKLÆRE

Ord som passer sammen, ord blir til setning.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter i hovedmålet, kjennskap til sidemålet og dialekter, og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom norskfaget skal elevane også lære å kjenne ulike språklege kulturar som dei møter i til dømes fjernsyn, film, radio, aviser, vekeblad, reklame og faglitteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk …

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

BARNETRINNET › 8.-10. årstrinn: 157 timer

Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese, utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa som kombinerer ulike uttrykksformer.