Norsk språk

NORSK › MÅL.

Borni skal venjast til å gjeva gaum på substantiv, verbum o. s. b. og leggja merke til koreis dei vert bruka i målet vårt.✓

NORSK › MÅL. › 3. Grammatikk.

3. Grammatikk. Repetisjon av ordklassar med bøygningsfonner. Gjenomgåing av dei ordklassane som ein ikkje fyrr hev greidt ut um.✓

NORSK › MÅL. › Grammatikk.

Framhald med å øva inn grammatikken, serleg gjenom analyse.✓

NORSK › MÅL.

Undervisning! i grammatikk bør fyrst og fremst gå ut på å leggja merke til målbruket.✓

NORSK, › 3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og bisetninger: Sikkerhet i å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning …

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › 3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger. 7. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før. Oplesning.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

NORSK, › 3. Grammatikk.

Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger.

NORSK, › 3. Grammatikk.

Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før.

NORSK, › 3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

Barna skal vennes til å iaktta substantiv, verbum o. s. v. og legge merke til hvorledes de blir brukt i vårt sprog.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda.

NORSK, › rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

NORSK, › 3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse). Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og bisetninger: Sikkerhet i å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig …

NORSK, › 3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger. 7. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før. Oplesning.

NORSK › MÅL.

På den måten byggjer ein upp kjennskapen til ordklassar, bøygningsformer, setningslekkar o. s. b. og soleis lagar det seg definisjonar til uttrykk for det borni sjølve hev vorte var.

NORSK, › rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst gå ut på iakttagelse av de sproglige forhold.

NORSK, › rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

På den måten blir det bygd op kjennskap til ordklasser, bøiningsformer, setningsdeler o. s. v., og derved lager det sig definisjoner som uttrykk for det barna seiv har iakttatt.

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

NORSK, › Grammatikk.

Fortsatt innøving av grammatikken, særlig ved analyse. VINK. Taleøvinger. a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene. Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål. b. Under taleøvingene må læreren med plan drive øvinger i stemmebruk og artikulasjon. Har han ikke den kjennskapen som …

NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

NORSK, › 3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Øving i å skille ut objekt og komplement.

NORSK › MÅL.

Avskrift og diktat vert nytta til hjelpeundervisning til å øva inn rettskriving og teiknsetjing, og må alltid verta drive etter ein fast plan.

NORSK › MÅL.

All upplæring i stil Igt difor hyggja på bygde-målføret. Borni må frå fyrste stundi venjast til å segja det dei skal skriva, fyrst på sitt✓ eige mål, so på skriftmålet.

NORSK, › 2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

NORSK,

15 5. skoleåret. Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før. I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme av de beste diktene lærer barna utenat. Heimelekser blir stadig gitt.

NORSK › MÅL.

Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr.✓

NORSK › MÅL.

2, å lesa landsmålet og det vanlege bokmålet med dugleik og skyn og å eigna til seg sjølvstendig kunnskap gjenom bøker.

NORSK,

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

NORSK, › 2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

NORSK,

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

MÅL

Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

— Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev).