Historie emne

… bør indledes med en almindelig Oversigt over Ethnografien. Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et enkelt Folks Historie, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

Reformationen og dens utbredelse. Katolikkenes bestræbelser for at stanse reformationen (Trientinerkoncilet, Jesuiterne, Inkvisitionen). Karl V og Filip II. Nederlændernes frihetskamp. Henrik VIII og Elisabet av …

4. De nordiske riker 1319—1523.

a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbakegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark og Sverige. b) Danmarks gjenopreising under Valdemar Atterdag. c) …

2. Vikingtiden.

Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene).

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, …

MÅL › 2. Unionstiden (1319 —1450).

Forening med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL

… og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. …

MÅL › 5. klasse.

1. Det nye kongedømme (1130 —1319). Borgerkrigene. Erkebispestolen i Nidaros. Magnus Erlingsson kronet til konge. Sverre Sigurdsson, birkebeiner og bagler. Håkon Håkonsson. Sagaene (Snorre). Magnus …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

91 h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne Idrken klosterne. Byer torskefisket i Lofoten og Bergen. …

11. Minstekrav.

… opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjema» tisk oversyn. 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet …

11. Minstekrav.

… tyrkane. Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den …

Pensum.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… og personer heime og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og annen verdenskrig. Arbeidet i utviklingsland. Arbeidet for flyktningen d) Hobbyvirksomhet og lagsarbeid.

I. Mål. › Generelle merknader.

… Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene. 3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt). De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). …

Emneliste for historie › 10. Et område i Afrika gjennom tidene.

10. St område 1 Afrika gjennom tidene. 11. Den kristne misjon gjennom tidene,

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). Skolens historie. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesning, lytting).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o. a. Menneskeskroppen . Tidlegare førestellingar om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land …

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

VERDA UTANFOR EUROPA

… Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å …

Kompetansemål

- gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag

Læreplan i historie og filosofi - programfag

… nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. …

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap