Historie emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

vig Filips indre og ydre politik. Partiene. Reformbankettene. Februarrevolutionen. Kulturforhold i 1ste halvdel av det 19de aarhundrede. Bevægelser paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaben og geografien …

MÅL › 5. klasse. › 2. Unionstiden (1319—1450).

Foreningen med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL › 4. klasse.

… Norge i forhistorisk tid (til omkring år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater. 8. Tysk lands samling (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var …

Pensum.

… 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane vere …

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

I. Mål. › Generelle merknader.

… minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra …

VI. Plan for 6. skoleår

… de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med historiestoffet under punkt 2 og 3. — Videre …

LÆRESTOFF

… vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. …

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges …

EMNEPLAN

… Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Loeke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarkisme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner …

LÆRESTOFF

… for om lag 9000 år sidan la grunnlaget for kulturen vår, først og fremst gjennom å utvikle jordbruk som gjorde busetnad, matlagring, planlegging og samfunnsskiping …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ulykker. Korleis vi får tak i lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kulturer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

I. Nordens historie

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

I. Nordens historie

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… har i verdssamfunnet arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen.

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust