Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… forenede stater: Republikaner og demokrater. Negerslavespørsmaalet. Lincolns valg. Borgerkrigenn Napoleons synkende anseelse: Toget til Mexiko. Oppositionen i Frankrig. Plebicitet af 1870. Den tysk-franske krig 1870—71.

3. Rom.

Krigen mot Mitradates. 1ste borgerkrig. Sulla og hans ordning.

MÅL

… år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger …

11. Minstekrav.

Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge ifra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… lor a tmne ny jord — Vesternavsovene. Island. Håkon den gode, Olav Irvggvesson (kort). Over nundre ars strider te>r keie Norge blir samlet igjen av …

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien. Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene …

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i historie i. Muhammedanismen. Korsferdene. 2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

… Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store …

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjømannsutdanning. Strandbyer, ferie, småbåter, Sjøveisregler, sjøvett, badevett. Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap: Sanking. Kunst. De første bondesamfunn: Svebruk. Fastboende bønder. Kulturvekster. Husdyr. Redskap. Håndverk. Gard og bygd i sagatiden : …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet …

LÆRESTOFF

6. Dei gamle kulturrika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

4. ARBEIDSMÅTER

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket . b) Middelalderen

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjennskap til oppkomsten og utviklingen av nasjonalisme som politisk idé fra den franske revolusjon og fram til i dag 3b kunne drøfte forholdet mellom nasjonalisme, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… over internasjonalt arbeid for menneskerettar. Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

Kompetansemål › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

- gjøre rede for den økonomiske veksten i Norge og andre industriland og forklare årsaker til denne veksten

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det …