Historie emne

… fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af …

… og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens erobring. Krige med Makedonien og Syrien. Krigen …

… Henrik VIII og Elisabet av England. Religionskrigene i Frankrike. Henrik IV, Richelieu og Mazarin. De første Stuarter i England. Cromwell. 30aarskrigen. Materiel og aandelig kultur.

2. Absolutismens tid. 1660—1789.

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

… middelskolen skal eleven ha gjennemgaat »fortællinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien«. Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, …

For den sproglig-historiske linje kræves desuten et mere indgaaende kjendskap til kulturhistorien i det sidste aarhundrede.

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Det vi vet om livet der …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Historie og geografi.

… til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… en i 2 avdelinger. I klasse II tar en prøve i verdenshistorie inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… personer hjemme og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og 11. verdenskrig. Arbeidet i underutviklede land. Arbeidet for flyktninger. d) Hobbyvirksomhet og lagsarbeid. …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

… av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi. De eldste riker i Mesopotamia : Verdensbyen Babylon. Handel. Kunst. Vitenskap. Det gamle India: Byene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den kinesiske mur. Oppfinnelser. Kong Fu-tse. Inn i en ny tid: Oppdagelser. Renessanse. Reformasjon. Framstøt for vitenskap og teknikk på 1500--og 1600-tallet: Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker: Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere — byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

I. Nordens historie

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

EPOKER

1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike 2. Industriell revolusjon og industrialisme fram til ca. 1870 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner - politiske ideologier 4. Nasjonaltanke …

C. Norsk utenrikspolitikk

… c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og mo- derne utløparar av dei

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i …

Kompetansemål

- gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i …